Veiretter: Hva gjør du når du ikke blir enig med naboen?

Typiske tilfeller kan være

1. Du trenger rett til å bygge ny vei over naboens grunn og inn til utbyggingsprosjektet ditt, eller rett til å benytte en vei som allerede ligger der.
   
   
2. Du har behov for å få gjort endringer i en vei som allerede er etablert, f.eks. endre veiens trasé eller utforming, få laget eller endret vedtekter eller regler om bruk av en vei, det oppstår uenigheter om fordeling av vedlikeholdsansvar osv.

Utgangspunktet er at slike forhold løses gjennom en avtale mellom de involverte partene. Men hvilke alternativer har man dersom det ikke oppnås enighet om en avtale?

Hvordan skaffe seg rett til å bygge ny vei eller få rett til å bruke vei som allerede er anlagt?

Dersom fremtidig tilkomstvei til din eiendom eller ditt byggeprosjekt er fastsatt i en reguleringsplan som er mindre enn ti år gammel, kan man be kommunestyret om å fatte vedtak om ekspropriasjon til slik veirett i medhold av plan- og bygningsloven kapittel 16.

Dersom tilkomstveien ikke er regulert i reguleringsplan, planen er eldre enn ti år eller kommunen ikke ønsker å medvirke til ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven, kan rett til å anlegge ny privat vei, eller benytte vei som allerede er anlagt, også eksproprieres gjennom en sak for jordskifteretten etter veglova § 53.

Et forhold man må være bevisst på er at både ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven og ved veiskjønn etter veglova § 53 må den som eksproprierer som hovedregel betale vederlag/erstatning til den man eksproprierer fra, og dekke omkostningene ved saken.

Det kan også være muligheter for at jordskifteretten i visse tilfeller kan stifte en rett til å anlegge ny vei over naboens grunn eller benytte en vei som allerede ligger der, etter reglene i jordskifteloven kapittel 3. En av fordelene med en jordskiftesak er at jordskiftelovens hovedregel er at hver av partene dekker sine egne kostnader med jordskiftesaken. Jordskifteloven stiller heller ikke de samme kravene til erstatning/vederlag som ved ordinær ekspropriasjon. En jordskiftesak kan følgelig bli rimeligere for den som anlegger saken enn ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven og veglova § 53.

På en annen side er det en rekke lovvilkår som må være oppfylt i en jordskiftesak etter jordskiftelovens kapittel 3. Blant annet er det et krav at ingen eiendommer som inngår i saken må lide tap og etableringen av veiretten må skape mer tjenlige eiendomsforhold i hele jordskifteområdet. I en del tilfeller vil det nok derfor være vanskeligere å få medhold i en jordskiftesak enn ved ekspropriasjon.

Hvordan endre allerede etablerte veiordninger?

Det kan også oppstå behov for å endre på allerede etablerte veiordninger. Eksempelvis kan både en grunneier og en bruker av en vei få behov for å endre veiens trasé og bredde, at veien flyttes til en ny plassering osv.

På nærmere vilkår kan begge parter kreve veiretten endret, eller i ytterste konsekvens avviklet, gjennom servituttlovens regler om omskiping og avskiping i § 5, § 6 og § 7. Ved en eventuell endring etter disse bestemmelsene må man være bevisst på at den som krever endringen må dekke kostnadene med å få den gjennomført, og avhengig av hvor inngripende den nye ordninger er for den andre parten kan man også risikere å måtte betale vederlag til den andre parten.

Et mye brukt, og nokså fleksibelt, alternativ til omskiping og avskiping etter servituttloven er også her å anlegge en jordskiftesak etter jordskiftelovens kapittel 3. Jordskifteretten har en rekke virkemidler til å endre etablerte rettigheter, lage regler for sambruk, pålegge sams investeringer og tiltak osv, som i mange tilfeller kan tilrettelegge for både praktiske og fleksible løsninger.

En annen praktisk problemstilling er at det ofte oppstår uenigheter om hvilke regler som skal gjelde for drift og bruk av et veianlegg med flere brukere. Et annet typisk stridstema er ofte fordelingen av ansvar og kostnader ved vedlikehold og utbedring av veier.

Dersom partene ikke blir enige om bruksregler for veien kan jordskifteretten både stifte et nytt eller endre et eksisterende veilag og fastsette vedtekter for laget. Jordskifteretten kan også fastsette bruksordningsregler for veien. Dersom partene kun er uenige om ansvaret for og kostnadene med vedlikehold og utbedring av veien, kan denne saken isolert sett også tas inn for jordskifteretten som en egen sak etter reglene i veglova § 54.

Det finnes altså flere virkemidler man kan benytte, dersom man ikke oppnår minnelige avtaler med andre parter. Det er imidlertid viktig å ha i bakhodet at saksbehandlingstiden både ved ekspropriasjon og i jordskiftesaker ofte er lang – det er ikke uvanlig med 12 til 18 måneders saksbehandlingstid. Dersom det ikke oppnås enighet om en avtalebasert løsning er det derfor også viktig å velge korrekt rettslig virkemiddel, slik at man kan få igangsatt prosessen så raskt som mulig.